What's the problem?

Den siste tiden har det vært svært mye oppmerksomhet rundt avhengighet på internett, derav spesielt MMORPG spill som World of Warcraft, Conan ol. Hvorfor tenker alle negativt rundt dette når det er en så sterk opplevelse som det er. For å forstå må man ha gjort det så derfor skal jeg trekke frem både de positive sidene og de negative.

Det som gjør slike spill så avhengighetsskapende er mestringsfølelsen man får. Ting går kanskje ikke så bra i det virkelige liv så man får en positiv opplevelse av å mestre ting i en digital verden. Dersom man har det vanskelig er det flott å ha et sted å rømme til bare man ikke gjør det på permanent basis. Personlig mener jeg slike spill er et flott tiltak mot negative følelser. Man knytter sterke bånd med andre spillere, og kan snakke med de om personlige ting. Flere gode venner av meg har jeg blitt kjent med over nett, og vi møtes også ofte utenfor den virtuelle verden.

Ved at media fokuserer så mye på det negative ved å spille rollespill på nett, føler jeg at det blir fokusert altfor lite på det positive. Alle de gode opplevelsene, spillbarheten og alle personene man blir kjent med. Kontakt lista mi på e-mailen har blitt betraktelig større etter å ha spilt. Det å treffe likesinnede som kommuniserer på samme måte som deg er en underlig følelse. Selvsagt er det forskjeller på hvor seriøse folk og ikke fullt så seriøse spillere spiller, men man finner en gruppe som passer din stil perfekt. Man blir en egen kulturell gruppe mennesker som står for de samme tingene.

Måten man kommuniserer på i spillene er også unik i forhold til andre medier. For jeg mener rollespill er et eget medium. Toveiskommunikasjonen mellom spillere foregår konstant, enten det er venner i spillet eller mer ukjente spillere. Man må lære seg språket og humoren og vips, så er man plutselig blitt en kløpper i å kommunisere i spillet. Det digitale samfunnet har egne regler ikke ulikt våre egne regler. Forstår man kommunikasjons aspektet ved spillet kan det bli en rik opplevelse.

At slike spill er farlig avhengighetsskapende er det liten tvil om. For å bli god må man bruke veldig mye tid på det, og hvem vil vel være dårlig? Man kan sammenligne det litt med religion. Det finnes ekstremister og det finnes vanlig troende mennesker. Men selv om det er krever mye tid er det fortsatt mulig å leve et normalt liv ved siden av. Som alle andre ting her i verden handler det om prioriteringer. Dersom man prioriterer spill fremfor andre ting mener jeg at man prioriterer feil. Å spille er helt ok i små mengder. For mange er dette en hobby. Istedenfor å spille i band eller spille fotball, spiller man rollespill på nett. Dersom man er en seriøs fotballspiller trener man mye, er det noe annerledes for en som spiller rollespill på nett? Afterall er det bare en hobby, og i noen tilfeller kan man også tjene penger på å spille.